the weight of my words

soundtrack: kings of convenience

sndag morgen og kjedelig hstvr utenfor vinduet. ikke bra vr, ikke drlig vr. bare... vr. et teppe i en hvitgr nyanse som ikke selv den eldste kjedeligste interirdesigner kunne tenke seg velge p en s stor overflate som himmelen er. askebegeret er overfylt men ikke tmt, og en kaffekopp str p gulvet vedsiden av meg. urolig. burde lrt seg n holde kjeft og ikke komme med hytravende lfter som hverken er realistiske eller rettferdige. Et kjapt skuldertrekk, snart ordner det seg, klar for forsvinne herfra n, egentlig, til sentrum av norges merkeligste by, stor og liten, kulturell og forfallen, med hstvisne blomster plantet i en desperat gest for dekke over industriell og klinisk hard arkitektur. Man fr gjre det man kan for tilbringe den lys og varme og hverdagsdekadense.

Oj, n fikk jeg lyst til starte et utested. En bitteliten bar med strenge drvakter, trynefaktor, elitisk og jvlig og dyr, men nr man frst kommer inn er det mrkt og lunt og koselig og alt er fint. En annen gang.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits