the weight of my words

soundtrack: kings of convenience

søndag morgen og kjedelig høstvær utenfor vinduet. ikke bra vær, ikke dårlig vær. bare... vær. et teppe i en hvitgrå nyanse som ikke selv den eldste kjedeligste interiørdesigner kunne tenke seg å velge på en så stor overflate som himmelen er. askebegeret er overfylt men ikke tømt, og en kaffekopp står på gulvet vedsiden av meg. urolig. burde lært seg nå å holde kjeft og ikke komme med høytravende løfter som hverken er realistiske eller rettferdige. Et kjapt skuldertrekk, snart ordner det seg, klar for å forsvinne herfra nå, egentlig, til sentrum av norges merkeligste by, stor og liten, kulturell og forfallen, med høstvisne blomster plantet i en desperat gest for å dekke over industriell og klinisk hard arkitektur. Man får gjøre det man kan for å tilbringe den lys og varme og hverdagsdekadense.

Oj, nå fikk jeg lyst til å starte et utested. En bitteliten bar med strenge dørvakter, trynefaktor, elitisk og jævlig og dyr, men når man først kommer inn er det mørkt og lunt og koselig og alt er fint. En annen gang.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

S.

S.

22, Fet

follow me with bloglovin'

    Kategorier

    Arkiv

    hits