bela logosi's dead

soundtrack: Nouvelle Vague



http://www.flickr.com/photos/vladimir2233/

Halvt ren, halvt rotete leiligheter, fastsatt i en konstant tilstand av "ryddes nå". Mørkt ute, enda all logikk sier at det allerede har vært mørkt alt for lenge, siden tidlig på dagen, og en biologisk forvirring om natt og dag og hvor ettermiddagen ble av. Fysisk trang til melankoli, og å ikke kurere den, men åpne en øl, tenne en sigarette, sette på Kings of Convenience og la den ese ut, fylle alt og at dét er ok. Drømme seg bort til en annen tid, en fremtid, veldig lik og litt anderledes.

Noe ved denne stemningen som er veldig Nick Cave, og musikken hans passer perfekt til stemningen. En blanding av decadence and decay, en litt apatisk aggresjon, men fortsatt romantisk, sexy, skittent, drømmende, hvileløst, søkende, utadvent, inadvent om hverandre.

Skyller munnen med øl (trashy blonde fra brew dog) for å kunne ta en røyk, få bort smaken av mørk 70% sjokolade. Det er øl eller kald kaffe. Munn og lunger og hode som roper etter en sigarett, litt luft og litt mørke fra utsiden, innbitt kamp mot både slitne bein og ett eller annet innstinkt som ikke vil ut i kulda.

En sigarett senere og klokka er tre. Konsentrasjonen til å skrive er der, men ute av konsentrasjonsevne. Som å sette seg ned og skrive hva man drømte. Jo mer man griper etter det, prøver å konkretisere blir det uhåndgripelig, virrvarr og usant. En løgn påtatt av ønske å vite og kommunisere. Egentlig er drømmen ubetydelig, og alt veldig fint. Melankolsk, småtåkete og ute av fokus men fint.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

S.

S.

22, Fet

follow me with bloglovin'

    Kategorier

    Arkiv

    hits