the weight of my words

soundtrack: kings of convenience

sndag morgen og kjedelig hstvr utenfor vinduet. ikke bra vr, ikke drlig vr. bare... vr. et teppe i en hvitgr nyanse som ikke selv den eldste kjedeligste interirdesigner kunne tenke seg velge p en s stor overflate som himmelen er. askebegeret er overfylt men ikke tmt, og en kaffekopp str p gulvet vedsiden av meg. urolig. burde lrt seg n holde kjeft og ikke komme med hytravende lfter som hverken er realistiske eller rettferdige. Et kjapt skuldertrekk, snart ordner det seg, klar for forsvinne herfra n, egentlig, til sentrum av norges merkeligste by, stor og liten, kulturell og forfallen, med hstvisne blomster plantet i en desperat gest for dekke over industriell og klinisk hard arkitektur. Man fr gjre det man kan for tilbringe den lys og varme og hverdagsdekadense.

Oj, n fikk jeg lyst til starte et utested. En bitteliten bar med strenge drvakter, trynefaktor, elitisk og jvlig og dyr, men nr man frst kommer inn er det mrkt og lunt og koselig og alt er fint. En annen gang.

bela logosi's dead

soundtrack: Nouvelle Vague



http://www.flickr.com/photos/vladimir2233/

Halvt ren, halvt rotete leiligheter, fastsatt i en konstant tilstand av "ryddes n". Mrkt ute, enda all logikk sier at det allerede har vrt mrkt alt for lenge, siden tidlig p dagen, og en biologisk forvirring om natt og dag og hvor ettermiddagen ble av. Fysisk trang til melankoli, og ikke kurere den, men pne en l, tenne en sigarette, sette p Kings of Convenience og la den ese ut, fylle alt og at dt er ok. Drmme seg bort til en annen tid, en fremtid, veldig lik og litt anderledes.

Noe ved denne stemningen som er veldig Nick Cave, og musikken hans passer perfekt til stemningen. En blanding av decadence and decay, en litt apatisk aggresjon, men fortsatt romantisk, sexy, skittent, drmmende, hvilelst, skende, utadvent, inadvent om hverandre.

Skyller munnen med l (trashy blonde fra brew dog) for kunne ta en ryk, f bort smaken av mrk 70% sjokolade. Det er l eller kald kaffe. Munn og lunger og hode som roper etter en sigarett, litt luft og litt mrke fra utsiden, innbitt kamp mot bde slitne bein og ett eller annet innstinkt som ikke vil ut i kulda.

En sigarett senere og klokka er tre. Konsentrasjonen til skrive er der, men ute av konsentrasjonsevne. Som sette seg ned og skrive hva man drmte. Jo mer man griper etter det, prver konkretisere blir det uhndgripelig, virrvarr og usant. En lgn ptatt av nske vite og kommunisere. Egentlig er drmmen ubetydelig, og alt veldig fint. Melankolsk, smtkete og ute av fokus men fint.

Les mer i arkivet Oktober 2010 Mars 2009 Februar 2009
hits